Paul Fredrik Kåre Finsås

Kondolerer !

Min kjære nydelige og omsorgsfulle morfar ❤️ Da var tiden inne for deg til å forlate oss. Du sovnet stille og fredelig inn onsdag 10 januar klokken 18:24, mens jeg holdt deg i hånden. Den siste tiden du fikk var på Haraldsplass sykehus, med de aller nærmeste rundt deg. For meg var du ikke bare den omsorgsfulle mannen som alle kjenner til. For meg var du en morfar, en bestevenn og en sjelevenn. Du var min og jeg var din. Jeg vil ikke tenke tanken på et liv uten deg, et liv uten min bestevenn. Du ga meg glede, kunnskap og kjærlighet på et nivå nesten ingen andre kunne toppe. Meg og deg hadde et spesielt forhold som ingen kan erstatte! Ditt blikk, din stemme, ditt smil, jeg savner ditt nærvær. Jeg skal ikke lenger se deg, noe som får meg til å knekke sammen. Hver gang jeg kom på besøk til deg lyste du opp som en sol og jeg ble møtt med et stort smil og øyne så spørrende! Vi hadde mye å snakke om du og jeg! Du var alltid så nysgjerrig og ville virkelig vite. Hvordan det gikk på skolen, hvordan det gikk med kjøringen og hvordan jeg hadde det, var standard spørsmål som gjerne kom flere ganger. Du var alltid så stolt av meg! Alt jeg gjorde, og alt jeg fortalte. Enten om det var om jeg hadde fått en god karakter på en prøve eller bare hadde gått en fin tur på fjellet, så sa du alltid at du var så kry av meg. Opp til flere ganger i løpet av en visitt fikk jeg høre det. Vi har hatt mange dater på kjøkkenet som jeg aldri vil glemme. Mens vi satt å spiste stoppet du alltid opp, så ut vinduet og begynte å fortelle historier fra gode, gamle dager. Antall ganger du har fortalt historien om da du var på Svartisen og fikk med deg bøttevis med reker for bare 10 kroner hjem, har jeg dessverre ikke tellingen på. Du hadde mye å fortelle fra dine glansdager! Jeg er glad for at jeg har fått hørt alle disse historiene som tydelig har satt spor hos deg også, morfar. Da du gikk bort ble jeg fortalt at jeg var din øyensten og din klippe, noe som var fantastisk fint å høre. For det er da jeg jeg vet at jeg har gjort en god jobb, og det er da jeg vet at jeg har lyktes med det som var mitt mål. Nemlig å gjøre dine dager fine, meningsfulle og fylt med glede, på dager da du ellers ikke var i så godt humør. Jeg er glad for at jeg har vært en så stor del av livet ditt som jeg har vært. Du er nå borte fra min hverdag hvor jeg alltid trengte deg. Jeg kan ikke lengre ta en svipptur bort til deg hvis jeg kjeder meg eller bare vil ha litt ekstra omsorg og glede. Det har ikke helt gått opp for meg at du er borte, for jeg har alltid vært vandt til å ha deg i nærheten eller hvertfall bare vært en telefonsamtale unna. Men jeg sitter nå igjen med utrolig mange fine og verdifulle minner som ingen kan ta fra meg. Du vil for alltid være i mine tanker hvor enn jeg går og hva enn jeg gjør! Og du vil for alltid være høyst elsket av jenten din! Savnet etter deg vil være uendelig men tusen takk for alt du ga meg. Hvil i fred min morfar og min sjelevenn! Meg og deg for alltid! ❤️ Jeg vil også bare lese opp et lite dikt; Med rynket hud og med hår i hvitt. Du ledet meg med trygge skritt. Fortalte klokt og bygde bro. Fra deg til meg, fra da til no. Du holdt meg på ditt trygge fang. Eventyr og barnesang. Spant tråder inn i sinnet mitt. En styrkens vev når alt er stritt. En rose ligger på kisten din. Den hvisker varmt i den kalde vind. Sov søtt du kjære besten min." Takk.

Kjære onkel Paul! Det var ei trist melding å få den kvelden vi fekk vite at du hadde sovna inn for godt. No sit vi igjen med mange gode minner som vi kan hente fram ved ulike anledningar og familieselskap. Eitt av høgdepunkta i min barndoms sommarferie, var når det endeleg kom feriegjestar frå Bergen til Soltun. Bestemor og bestefar var så oppglødde mange dagar og veker i forkant. Det var mykje, både arbeid og kos, ein skulle få tid til på desse få vekene. Eg kan enno godt sjå for meg bestemor når vi såg bilen oppe ved porten, då var ho snar og springe for å opne porten. Det var nok ikkje alltid ferie for deg dette, då Soltun var eit lite småbruk som trengde ei ekstra arbeidshand til ulike ting. Sommarslåtten skulle gjerast, graset skulle hesjast og høyet skulle trillast eller berast i løda når det hadde tørka. Hus og løde skulle kanskje malast eller vølast. Vi som var barn hjelpte til så godt vi kunne, holdt på med hesjakogg og sov i telt i sommarnatta. Det vart også tid til fisketurar i bestefar sin færing. Mange gode kveldsmåltid som bestod av nyfiska småtorsk m.m. Små bilturar på besøk til familia elles, skulle det også vere tid til. Takk for alle gode minner som eg har frå mine ferieopphald både i Kristoffer Jansons vei og i Barkaleitet. Det har vore kjekke og opplevelsesrike feriar. Hyttetur i fjellet, tur til Akvariet og biltur til tante Marie når ho budde i Os. Eg vil minnast dei med glede. Takk for alle gode kaffistunder når vi kom på besøk til Barkaleitet, vi har hatt mange koselige stunder der, både Arve og eg, og jentene våre Ingvill, Stine og Henriette. No skal vi leve vidare på alle gode minner. Kvil i fred, onkel Paul! Helsing Wenche m/familie.

Kjære onkel Paul, mange takk for mange fine minner. Du var den siste av mors brødre som gikk bort og den vi fikk kjenne lengst. Nå er din generasjon i denne familien borte og vi andre må overta. Husker så veldig godt din og tante Elses gjestfrihet og alle de gode sammenkomstene,, der vi barna kunne sette huset på hodet. Nå, onkel Paul skal du vile i fred, det fortjener du. Tankene går også til alle dine som skal bære familien videre. Klem til dere alle.

Kjære Onkel Paul. Hugsar deg så godt frå sommarferiane då dokke kom til Soltun. Det var stor stas kvar sommar. Vi hadde mange fine stundar ilag der. Minnast også med glede den sommaren eg fekk reise åleine med fly til Bergen, for å besøke dokke. Vi kjende oss alle tider velkomne på besøk til dokke. Du var ein kjær onkel for oss alle. Kvil i fred, Onkel Paul.

Kjære pappa! Onsdag 10. januar 2018 sovnet du stille inn. Et langt og innholdsrikt liv er historie. Et liv som startet 6. februar 1927 er over. Minnene er mange – helt fra starten i Søndre Skogvei da vi bodde hos farmor Martine, via ny 3-roms leilighet i Bergens første drabantby på Landås i 1957 og til innflytting i Barkaleite i ny enebolig i 1978. Du var aktiv fotballspiller i Ny-Krohnborg og jeg husker vagt tribunen på Møhlenpris (koksbane) der kampene ble spilt og den strenge kamferlukten som sivet ut fra garderobeanlegget. Jeg i barnevogn og mor som tilskuer. Spillerne var ganske svarte etter 2 x 90 minutter. Historiene dine fra Tysklandsbrigaden var spennende for en liten pjokk som meg. Du var også en ivrig fjellmann, minnes godt turene til Kvamskogen i skibussene som gikk fra Permanenten via Wergeland, der vi gikk på, med stopp på Gullbotten for de som måtte ha behov for frisk luft. Og det var som oftest mange! (av forskjellige grunner..) Turer til Negerlandsbyen og Kvittingen om været tillot det var strevsomme men flotte. Du var en tålmodig følgesvenn. Etter hvert ble det mange turer i nærområdet med byfjellene som vårt paradis og med Gangerolf som mål. Det knyttet seg mange spennende historier rundt byfjellene og Gangerolf og du var en ivrig forteller om hendelser under krigen da du var kjuagutt. For oss var det uhyre spennende. Hytten på Vareggen ble ofte brukt, men før vi kom så langt var det mye hardt arbeid med å få hytten satt i stand etter flere år med manglende vedlikehold. Familien hadde mange fine turer over vidden og innover Isdalen. I 1965 kom tvillingene til verden. Du syklet til og fra jobb i alle år og i all slags vær, men så deg etter hvert nødt til å anskaffe bil – en kanarigul Ford Cortina. Tror du fikk den billig pga fargen… Med to voksne og 4 barn i baksetet, grind på taket og ellers fullpakket bil gikk feriene (som tidligere gikk med Hurtigruten) til Sunnmøre. Dårlige grusveier og 7 fergestrekninger var ikke alltid en god opplevelse for oss i baksetet, men hva gjorde det. Å komme til Sunnmøre til din svigerfar og svigermor og slekt ellers var like kjekt hvert år. For deg betydde det en god del arbeid på garden, men også fine turer på sjøen og i fjellvatn. Du trivdes veldig godt på Gurskøy, der fikk du ladet batteriene. Da husbyggingen startet på Rolland ble det lite tid til fjellturer, mesteparten av fritiden gikk med i tomten og etter innflytting var det tid for å anlegge hage, mure tørrmurer osv… og vi barn begynte etter hvert å bli voksne. Du var ivrig med å hjelpe til i vår etableringsfase både med hus og hytte. Du stilte også opp for dine barnebarn som syntes det var stas å komme på besøk. For Martine og Fredrik var besøk i Barkaleite årets høydepunkt, da ble de skjemt bort slik besteforeldre har "lov til". Du var veldig glad i mamma - kan vel kalle deg en familiens mann! Da mamma ble syk så var det du som tok deg av henne. Du som aldri hadde «kokt en potet» var den som sto for matlagingen og sørget for at mamma fikk ha det godt i sine siste år. Takk til deg for det! Savnet etter henne var stort – noe du ofte ga uttrykk for. Det siste året gikk det gradvis nedover med helsen og du kom deg aldri helt etter hofteoperasjonen våren 2017. Synet ble dårligere – hørselen likeså. Men et lite oppsving ble det i høst da du fikk operert begge øynene for grå stær. Da ble plutselig livet litt lysere – bokstavelig talt. Vi fikk gleden av å feire julen sammen med deg hos Inger Lise m/ familie – det skulle bli siste gang jeg fikk snakke med deg. Minnene vil alltid være der! Takk for det du var for meg og familien min. Lyser fred over ditt minne. Terje, 12. januar 2018.

Kjære, gode pappaen min. Så kom dagen til deg, du sovnet så stille inn på sykehuset, med dine nærmeste rundt deg. Du har vært heldig som har hatt en god helse helt til for noen år tilbake. De siste årene begynte helsen din å skrante. Men ditt største ønske var å få bo hjemme. Det fikk du helt til det siste og du fikk en verdig avslutning av livet på Haraldsplass sykehus. Jeg er heldig som har hatt deg som pappa. Du har vært en trygghet for oss i alle år. Jeg husker best alle de turene vi hadde til Gangerolf i all slags vær, alle turene i Isdalen og Løvstakken. Jeg synes ikke alltid det var like stas å være med på alle de turene, men det er sterke minner som jeg sitter igjen med i dag og det er jeg veldig glad for. Hver sommer reiste vi alltid på ferie til Sunnmøre, til mamma sin familie. Vi gledet oss alltid like mye til det. Det var en fin tid. Du var en flittig håndverker, ja det var ikke en ting du ikke kunne. Du tryllet frem forskjellige ting ved hjelp av sveiseapparatet som du hadde i garasjen. Gleden var stor da vi kunne flytte inn i nybygd hus i Barkaleitet. Det var stas for både store og små. Mangfoldige arbeidstimer la du ned under byggeperioden. Du har vært en omsorgsfull morfar og farfar. Du synes det var stas å få barnebarna dine på besøk. Du hadde et så godt håndlag med disse små da de satt på fanget ditt. Det var stas å komme på besøk til morfar. Der ble de dullet med og fikk det som de ville, slik besteforeldre skal gjøre med sine barnebarn. Du kjørte dem til og fra skolen mang en gang da vi hadde behov for det. Du likte å ta dem med deg på tur ned på fotballbanen og spille fotball, du kom på kamper når barnebarna dine spilte kamp. Du var der når de skulle begynne på skolen. Savnet etter deg blir stort, men vi har mange gode minner etter deg pappa, som vi gjemmer i våre hjerter. Hvil i fred kjære deg! Kjærlig hilsen Inger Lise.