Min kjære nydelige og omsorgsfulle morfar ❤️
Da var tiden inne for deg til å forlate oss. Du sovnet stille og fredelig inn onsdag 10 januar klokken 18:24, mens jeg holdt deg i hånden. Den siste tiden du fikk var på Haraldsplass sykehus, med de aller nærmeste rundt deg.
For meg var du ikke bare den omsorgsfulle mannen som alle kjenner til. For meg var du en morfar, en bestevenn og en sjelevenn. Du var min og jeg var din.
Jeg vil ikke tenke tanken på et liv uten deg, et liv uten min bestevenn.
Du ga meg glede, kunnskap og kjærlighet på et nivå nesten ingen andre kunne toppe. Meg og deg hadde et spesielt forhold som ingen kan erstatte! Ditt blikk, din stemme, ditt smil, jeg savner ditt nærvær. Jeg skal ikke lenger se deg, noe som får meg til å knekke sammen.
Hver gang jeg kom på besøk til deg lyste du opp som en sol og jeg ble møtt med et stort smil og øyne så spørrende! Vi hadde mye å snakke om du og jeg!
Du var alltid så nysgjerrig og ville virkelig vite. Hvordan det gikk på skolen, hvordan det gikk med kjøringen og hvordan jeg hadde det, var standard spørsmål som gjerne kom flere ganger.
Du var alltid så stolt av meg! Alt jeg gjorde, og alt jeg fortalte. Enten om det var om jeg hadde fått en god karakter på en prøve eller bare hadde gått en fin tur på fjellet, så sa du alltid at du var så kry av meg. Opp til flere ganger i løpet av en visitt fikk jeg høre det.
Vi har hatt mange dater på kjøkkenet som jeg aldri vil glemme. Mens vi satt å spiste stoppet du alltid opp, så ut vinduet og begynte å fortelle historier fra gode, gamle dager. Antall ganger du har fortalt historien om da du var på Svartisen og fikk med deg bøttevis med reker for bare 10 kroner hjem, har jeg dessverre ikke tellingen på.
Du hadde mye å fortelle fra dine glansdager! Jeg er glad for at jeg har fått hørt alle disse historiene som tydelig har satt spor hos deg også, morfar.
Da du gikk bort ble jeg fortalt at jeg var din øyensten og din klippe, noe som var fantastisk fint å høre. For det er da jeg jeg vet at jeg har gjort en god jobb, og det er da jeg vet at jeg har lyktes med det som var mitt mål. Nemlig å gjøre dine dager fine, meningsfulle og fylt med glede, på dager da du ellers ikke var i så godt humør.
Jeg er glad for at jeg har vært en så stor del av livet ditt som jeg har vært. Du er nå borte fra min hverdag hvor jeg alltid trengte deg. Jeg kan ikke lengre ta en svipptur bort til deg hvis jeg kjeder meg eller bare vil ha litt ekstra omsorg og glede. Det har ikke helt gått opp for meg at du er borte, for jeg har alltid vært vandt til å ha deg i nærheten eller hvertfall bare vært en telefonsamtale unna. Men jeg sitter nå igjen med utrolig mange fine og verdifulle minner som ingen kan ta fra meg.
Du vil for alltid være i mine tanker hvor enn jeg går og hva enn jeg gjør! Og du vil for alltid være høyst elsket av jenten din! Savnet etter deg vil være uendelig men tusen takk for alt du ga meg. Hvil i fred min morfar og min sjelevenn! Meg og deg for alltid! ❤️
Jeg vil også bare lese opp et lite dikt;
Med rynket hud og med hår i hvitt.
Du ledet meg med trygge skritt.
Fortalte klokt og bygde bro.
Fra deg til meg, fra da til no.
Du holdt meg på ditt trygge fang.
Eventyr og barnesang.
Spant tråder inn i sinnet mitt.
En styrkens vev når alt er stritt.
En rose ligger på kisten din.
Den hvisker varmt i den kalde vind.
Sov søtt du kjære besten min."
Takk.
Vis mer
Vis mindre