John Lay Halvorsen. En elsket far, bestefar, svigerfar, bror, svoger og onkel.
Nå er han ikke sammen med oss lengre, men minnene er sterke, og mange.
Han ble født i Svolvær den 18. august 1944, som nr 2 i en søskenflokk på fire.
Etter yrkesskole, læretid og et opphold i København fant han veien til Åsane og Bergen, og der han stiftet familie og har levd hele sitt voksne liv.
Nå er han ikke sammen med oss lengre, men minnene er sterke, og mange.
Han ble født i Svolvær den 18. august 1944, som nr 2 i en søskenflokk på fire.
Etter yrkesskole, læretid og et opphold i København fant han veien til Åsane og Bergen, og der han stiftet familie og har levd hele sitt voksne liv.
En klok mann sa en gang til meg at babyer gråter ikke det er sånn de prater. De ordene festet seg og har hjulpet meg igjennom alle mine år som mor. Tusen takk for alt du har gitt meg.
Skriv et minneord
Merete Storø. Takk for vennskap og at du stilte opp fom forlover ❤ 2019-02-25
John Lay Halvorsen til minne
Den 10.januar gikk min svoger bort. Han ble 74 år gammel og var plaget med sykdom de siste årene. John var født på Krystadskjæret i Svolvær hvor han vokste opp sammen med sine foreldre Nelly og Halvdan Halvorsen og sine søstre Astrid og Benny Charlotte. Sissel kom senere men da var de flyttet til Nybyen. Huset på Krystadskjæret står ennå.
John var en allsidig kar. Han begynte tidlig i guttemusikken på trommer. På opptaksprøven kom det frem at han hadde lært seg å spille på et tomt oljefat på den gamle brygga på Krystadskjæret hvor gamle Berg hadde kistefabrikk. Berg var visstnok ikke særlig begeistret for trommingen til alle døgnets tider. I ungdomstiden var han med i flere band i Svolvær hvor han spilte slagverk. I 2010 utga han en roman på Nordnorsk Forlag kalt ”Råkken Råll” som omhandlet dette miljøet i Svolvær. Interessen for musikk hadde han med seg til Bergen hvor han ble gift, fikk 4 barn og bosatte seg i Åsane. Her spilte han i ”Løen Storband” helt til han måtte slutte på grunn av sykdom.
Han begynte i malerlære i Svolvær i 1960 og tok mesterpapirene i Bergen i 1975. 1964 var året for Kongens klær og fallskjermjeger-utdannelse. Det er blitt sagt at han var den første i Norge som hoppet fra et Herkules transportfly. I 1967 brøt han opp fra Svolvær og dro til København, tok utdannelse som dekoratør og hanket samtidig med seg en eksamen fra Akademiet for fri og merkantil Kunst. Han drev en tid malermesterfirma i Bergen. Senere oppholdt han seg i Longyearbyen i 8 år som daglig leder i Svalbard Malerforretning.
Astrid forteller at han gikk i malerlære hos Odd Helmersen i sine unge år. Sammen med Odd var de ofte ute på søndagene å malte. John var veldig flink til å tegne og male og jeg spurte han mange ganger hvorfor han ikke satset på en kunstkarriere. Iflg. Benny laget han seg et ”atelier” på kaia hvor han satt inni og tegnet. Det besto av 4 fiskekasser i tre.
Foruten musikkinteressen hans drev han også i mange år med bueskyting. Her ble han så god at han ble kretsmester.
John sa selv at han hadde skrivekløe. I flere år skrev han på en ny roman som er innsendt til et forlag. Om den blir antatt vet vi ikke ennå.
Han hadde også stor interesse for fotografering og smalfilm. Han etterlater seg en unik samling av bilder og smalfilm fra et langt liv som verdsettes stort av barn og familien for øvrig.
Det jeg vil huske best om John var hans fantastiske evne til å omgås sine barn. Han tok seg alltid tid til å omgås de på deres premisser. Hans store sorg her i livet var at hans datter Jill døde brått og uventet av hjerneblødning 41 år gammel.
Jeg vil minnes John som en et godt menneske, raus, omgjengelig og med en lun humor.
Jon Martin Bye